Møbler, luft og mennesker, omtrent som i dag…

:D
Santsant, Marius.
Det du ikke vet er at i dag er det butikker her; men var det det på 60-tallet også? Og i så fall hvilke butikker?
Lokalhistorien min er ikke-eksisterende, dessverre. Tipper både du og jeg må ty til tingvollgjeldinger for å få svar på det. :o)

Øverst på bildet er A.Haugen,der var det samme butikken som idag. I tillegg var det bilforetning og Trygve Skjølsvik hadde slakterbutikk i kjelleren. I det blå huset holdt P.Hasselø & co til. Det var kolonial med fiskematutsalg i kjelleren, Det var også skobutikk i dette bygget en periode på denne tiden.I neste bygg hadde Lars Bergem kolonialbutikk.Vis a vis Hasselø lå Madsens bakeri og konditori. Jeg tror de la ned på begynnelsen av 60-tallet.Det store gule huset er Sortdal Hotell som brant ned tidlig på 80-tallet.Delvis skjult i skogen, vi ser bare taket, er det gamle losjehuset hvor avholdslosjen holdt til. Tingvoll Hornmusikk hadde øvinger der, men i dag er huset revet. På nedsiden av veien er Sortdal gård, hvor bare våningshuset er igjen i dag.Huset nærmest på bildet er huset hvor Ivar Vågen bor i dag. Jeg bodde selv i det huset i to år da vi flyttet til Tingvoll i 1957. Mvh Kjetil Solem

Så lenge jeg har bodd i Tingvoll har det vært et pulserende liv på Stykkjesflata. Kanskje like mye i dag som på 60-tallet da bildet ble tatt. Dette takket være driftige næringsdrivende. Det er moro at det kommer tilreisende i ens ærend til Tingvoll for å handle på Haugen! Det vitner om kvalitet.

Min gode venn Kjetil Solem vokste opp “innate” som det het den gangen mens jeg var og er “utategarding” og har slik sett kanskje ikke rett til å kommentere Kjetils opplysende kommentarer til bildet…. Jeg drister meg allikevel til å korrigere denne setningen: “Det store gule huset er Sortdal Hotell som brant ned tidlig på 80-tallet” … jeg mener det brant ned 10. april 1979 (vi har jo hatt en telefonsamtale om dette i ettertid Kjetil og du er enig med meg. Vi er jo også enige om at det ikke har all verdens betydning hvilken dato det var).

Ellers mener min far og onkel Kåre at det ikke var utsalg av fiskmat i kjelleren hos Hasselø, – utsalget var vel opp i butikken ut mot “gata”? Akkurat dette husker ikke jeg men jeg mener å huske at det også var skobutikk i disse butikklokalene slik du forteller. De ble drevet av ei dame som het Stolsmo (?)

Ellers har jeg gode minner fra besøk i butikkene på Stykkjesflata på 60-tallet. Min morfar var reisende innenfor konfeksjon og god venn og forretningsforbindelse med Alfred Haugen som også drev klesforretning (i tillegg til bilforretning). Jeg husker godt det blide ansiktet til Alfred og de hyggelige kommentarene vi ble møtt med da vi kom inn i butikken, – jeg med et fast grep i handa til morfar.

Siden vi hadde reist så langt (fra andre sida av vågen) måtte morfar alltid innom Trygve Skjølsvik som drev kjøttforretning i kjelleren hos Alfred (inngang på sørenden av huset). Trygve var alltid hyggelig, og jeg husker spesielt den gode lukta som slo imot oss da vi kom inn. For en liten gutt var det også spennende å se på da han skar kjøttpålegg ( vi kalte det bare “oppskær”) på oppskjærsmaskina, la skivene fint på et kvitt papir før han pakka det inn med raske vante bevegelser, la pakken på vekta og skrev prisen på pakken.

Moro med nær historie. Jeg vet du har mange minner fra Stykkjesflata Kjetil. Nå kommer utfordringen. Deler du mer med leserne?

Takk Bjørn for utfyllende kommentarer og koselige minner. Vi skal ikke drive historieforfalskning, så jeg takker for korrigeringen. Jeg husker at Ester Kallestad stod og stekte fiskekaker i kjelleren hos Hasselø og at Stein Morten Polden og jeg fikk smake varme fiskekaker. Så det er nok her jeg har blandet kortene, fiskematen ble lagd i kjelleren, men solgt oppe i butikken. Videre er det riktig at Sortdal Hotell brant i påskeuka 1979, jeg var litt kjapp her. Jeg var selv på Tingvoll da det skjedde.

Artig meningsutveksling, dette. Selv har jeg bodd på hybel på Stykkjesflata, på Stykkjet, til og med, så jeg kan en del om dette områdets utsøkte fortreffeligheter.
Litt annen mimring: Da jeg begynte på gymnaset høsten 1972, kostet en halv liter melk hos Lars Bergheim 48 øre, og vi fikk middag på Vidsyn til 6,25 kr. På Sortdal var det litt flottere, så middagene kostet der 9 kr. Vanlig månedsleie for en hybel var pluss/minus 100 kroner. Tidene forandrer seg…

Navnet Stykkjesflata bør forklares litt. Stykket er garden som Ellen “Stykkja” Rimstad bor i, ved krysset mellom flata og veien som fører ned til ullvarefabrikken og Ormsetstranda. Stykket er det jordstykket som Ingeranna Hagan kjøpte av Rimstad gard i 1868, 12-13 mål, med planer om å drive handel. Slik gikk det ikke. Jakob Nilsson (f. 1848 på Vågbøteigen) kjøpte eiendommen av Ingeranna i 1877. Da stod det ei gammel løe der og Jakob dyrket opp og reiste våningshus. Jakob var en hendt kar og var kjent som en dyktig innredningssnekker av frakteskøyter.
Andreas Rimstad overtok Stykket i 1929. Han bygde fjøset på Stykket, og sønnen Kåre startet mekanisk verksted. Han måtte trå til når landbruksmaskiner eller kjøretøy havarerte.
Lars Bergheim Kolonial- og manufakturforretning: Firmaet stiftet i 1941 av Lars Bergheim. Virksomheten omfattet kolonial, manufaktur, bøker, papir, noter, frukt, sjokolade og tobakk. Avdelingen for presanger var også innholdsrik. Ingeborg og Dordi var som regel i butikken.
Lars Bergheim var handelsbetjent ved Tingvoll Handelslag fra 1935 til 1941. Han var gift med Ingeborg Rimstad.
Tingvoll Fiskmatforretning: Forretningen bla faktisk etablert av Dagmar Stokkan i 1936, men ble overtatt av Peder Hasselø 1. juni 1939 og fikk da sitt firmanavn slik vi kjenner det. Da Peder Karlson Hasselø f. 1912 kom til Tingvoll fra Bremsnes, startet han først fiskmatforretning i Rimstad leiegård. Peder var gift med Helga Karlsen fra Frøya, f. 1916. I 1948 festet Peder og Helga tomt av Andreas Rimstad. Huset de bygde kalles “Helgemo”.
Fiskmaten hadde faste bilruter over hele Nordmøre og deler av Romsdal. Sjåfør var Ottar Hegerberg. Forretningen hadde en grunnflate for sin fabrikasjon på 200 kvm. og et utsalg på 25 kvm. Det var også eget kjøle- og fryseanlegg. Frysebokser ble dessuten utleid til husstander i bygda. På det meste arbeidet 7-8 personer i fiskmaten. Telefonnumeret til fiskmatforretningen da det var sentral, 71 a.
A. Haugen A/S, sports- og kjøkkenutstyrsforretning, startet opp i 1946 med en aksjekapital på 6 000 kroner. Virksomheten omfattet salg av alt kjøkkenutstyr og sportsartikler. Senere ble det klær, sko og bil. Alfred Haugen er fra Løsethaugen. Han kjøpte tomt av Andreas Rimstad i 1951 og bygde forretning og bolig vis a vis Hasselø. Huset har fått navnet “Breistad”. Alfred ble gift med Marit Løset f. 1924. Datter Liv Målfrid er driver av A. Haugen i dag. Hun har en motebutikk som er svært populær vidt utover.
A. Madsen Bakeri: Arnold Johan Madsen, kom til Tingvoll i 1929 og satte opp huset “Kikut” i kombinasjon mellom bolig og bakeri. Tomta kjøpte han av Jakob Sylte i 1930. Baker Madsen var kjent for to spesialiteter; bergenske kringler og wienerbrød. Madsen kom opprinnelig fra Bergen, og han levde mellom 1878 og 1964. Den siste forretning i Madsen-huset var et utsalg av broderier og garn.
Tingvoll hadde tre bakere helt opp til midten av 60-tallet: Madsen, Koksvik og Brekke. Den aller første baker som vi vet om i Tingvoll er bakermester Edvard Endresen som leide hos handelsmann Hans O. Drøpping i 1899. Christian Koksvik etablerte bakeri i Tingvollvågen i 1909.
“Bjørkheim” er også en bolig på dette fine fotografiet, som trolig er tatt rundt 1965-66, og det ligger rett imot butikkene og nederst i Hesholmbakken – som er veien til Kultmakarhaugen. Elisabet Sortdal reiste denne heimen i 1931 og bodde der til hun døde i 1949. Veterinær Magnus Thomas Gjøvik overtok deretter.
Det er korrekt at Sortdal Gjestegård brant i påsken 1979. Siste arrangement var bryllupet til Olav Betten og Marit Rakstang. Innehaver Ola Rindalsholt reiste nytt gjestehus slik det står i dag.

Helge Hegerberg

Her er vel det meste sagt om Stykkjesflata.For en som så dagens lys enda noe tidligere enn “forfatterne” her , var dette hyggelig lesning. Helge Hegerberg har virkelig lagt ned et godt stykke arbeid . At det var en dame ved navn Elisabet Sortdal som bygde “Bjørkheim” visste jeg faktisk ikke.
For å gå enda litt lenger tilbake i “minneboken” med utgangspunkt i Lars Steinar Ansnes sine datidens priser , så husker jeg godt at hos Lars Bergheim fikk en kjøpt fiskekroker ti 1 øre ! En litt større utgave til 2 øre. Men det var tidlig på 50 tallet , om jeg ikke husker helt feil . Og mener baker Madsen solgte wienerbrød til 12 øre . En realskoleelev måtte regne med å betale 40-50 kroner pr. måned for en “snau” hybel .
Ja,ja , får si som L.S.Ansnes , tidene og tallene forandrer seg…………